Skiferindustrien har spilt en viktig rolle i Oppdals næringsliv siden 1920-åra. Fram til midten av 1900-tallet ble det meste av arbeidet gjort med håndmakt, siden har maskinene etter hvert tatt over. Skifermuseet skal vise denne utviklingen. I løpet av sommersesongen får våre besøkende møte erfarne skiferarbeidere som viser hvordan hogging og kløyving foregikk på gamlemåten. Her er det også muligheter for besøkende å prøve seg på å kløyve og hogge skifer sjøl!    

Oppdalsskifer er blitt et begrep. Lys og mørk skifer fra Oppdal selges i mange fasonger og varianter, som tilhogd murstein og råkopp, stein til forblending, trappehyller og hagehyller. Oppdalsskifer går også til eksport, med kunder så langt borte som Japan.

Skifer har vært  benyttet i lange tider i Oppdal, både til taktekking og som trappehyller og båsskiller i fjøs. Men stein er tung vare, og derfor ble det forholdsvis lite salg ut av bygda. Dette skulle endre seg radikalt da Dovrebanen ble åpnet i 1921. I løpet av tiåret ble det bygd opp en skiferindustri i Klevan i Drivdalen som sysselsatte mer enn femti mann. En nøkkelperson i framveksten av skiferindustrien var Olaf Skaslien, som hadde utviklet en metode til å «hogge» skifersteinen i ønsket fasong, med pene, rette kanter. 

Arbeidet i «stenfjellet» i all slags vær, sommer som vinter, var slitsomt og tok hardt på kroppen. Fjellboring, løfting og vending av steinblokkene, lasting av ferdig vare på slede og tog – alt ble gjort med håndmakt. I dag er situasjonen totalt forandret. Det tunge slitet er borte, maskiner og teknologi har tatt over.

På skifermuseet er det så langt satt opp kopi av et hoggarskur fra mellomkrigstiden, og ei gammel smie er flyttet dit, sammen med flere hundre gjenstander av forskjellig slag som er blitt brukt i skiferproduksjonen.